De fleste av oss tror vi får sunne og naturlige varer når det står 100 prosent bomull på merkelappen. Virkeligheten er en annen. Som regel inneholder slike plagg syntetiske fibre, kjemikalier og fargestoff som ikke er oppgitt. Derfor er det behov for trygg, økologisk bomull.

Hva slags tilsetninger?
Stadig nye typer av kjemikalier og kunststoff blir tilsatt bomullstøy for å forbedre produktegenskapene. Eksempler er:
- Formaldehyd, plaststoffer og impregnering gir stryke- og krøllefrihet.
- Tungmetaller gjør at fargene fester seg lettere og er mer holdbare.
- Kunststoff, for eksempel Elastan, opprettholder fasongen selv med løs strikking og gir bomullstøy stretch-egenskaper.

De siste kjemikalietypene forskerne har oppfunnet, er bakteriehemmende tilsetninger til bruk i sokker.

Det er stoffene tilsatt mot slutten av tekstilproduksjonen, som er den største trusselen for brukere med sensitiv hud. Stoffene er vanligvis testet på friske, voksne personer, ikke på barn med sensitiv hud eller allergikere.

Som regel blir undertøy sydd med polyester sytråd i dag. Slik sytråd er rimeligere, mer elastisk og sterkere enn ren bomullstråd. Dermed kan arbeidet foregå raskere og enklere. For allergikere og barn med sensitiv hud er syntetisk sytråd som ofte gir ru og harde sømmer, en ulempe.

Intet forbud mot giftstoffer i tøy
En dansk rapport fra juni 2000 viser at det er mange miljø- og helseskadelige stoffer i tekstiler (Miljøstyrelsen). Miljøstyrelsen i Danmark vil ikke gripe inn med generelt forbud. Det begrunnes med at mengden av stoffene er små og lovreguleringer på dette området bør skje internasjonalt. (Ingeniøren). Holdningen til myndighetene i Norge er å passivt følge EU.

Dårlig kontroll
Selv om de farligste, kreftfremkallende tekstilkjemikaliene og fargestoffene er forbudt i Norge, overlater myndighetene den rutinemessige kontrolloppgaven til tekstilbransjen selv. Med jevne mellomrom kan vi lese om skadelige stoffer som er funnet i undertøy og sengeklær for barn.

Dårlig dokumentasjon
Ideelt sett skulle hver prosess dokumentere hva de tilførte tekstilene. Dessverre følger slik dokumentasjon sjelden med tekstiler. Mange prosesser foregår ofte i fjerne land med annen forståelse for dette problemet. De siste leddene har derfor normalt mangelfull informasjon. I butikkene vet man sjelden hva klærne egentlig inneholder.

Dårlig merking
Tekstilbransjen ligger langt etter andre bransjer som oppgir innhold i varene. Grunnen er hovedsakelig av myndighetene kun krever at klesbransjen informerer forbrukerne om de tekstilfibre som utgjør mer enn 2 prosent av stoffvekten i et plagg. Innholdet av kjemikalier og fargestoff er produsentene ikke pålagt si noe om.

I følge et forskningsinstitutt i Berlin kan et typisk plagg der det står "100 prosent bomull" på merkelappen virkelig inneholde:

• 77 prosent bomull
• 2 prosent elastan
• 4 prosent fargestoff
• 10 prosent krøllefri-impregnering
• 2 prosent mykgjører, optisk hvit, etc
• 5 prosent forsterkning, innleggsstoff og syntetisk tråd

(Kilde: BIFAU)

Det trygge og sunne alternativet
Tekstilbransjens og myndighetenes holdning medfører at det bare er med sertifisert, økologisk bomull du kan være sikker og trygg på å unngå kjemikalier og kunststoff i klærne som kan forårsake og forverre hudlidelser. Økologiske tekstiler sparer også miljøet og støtter "rettferdig handel".

Les mer om:

• tekstiler kan forårsake allergi
• problemer med bomullsdyrking
• hvordan økologisk jordbruk løser utfordringene
• konvensjonell fremstilling av tekstiler
• økologisk fremstilling
• bomullsplanten
• historien om bomull