|
Alle former for jordbruk gjennomgikk store forandringer
på siste halvdel av 1900-tallet. At det er bomull som står
i fokus for manges uro, er ingen tilfeldighet. Dyrking av bomull viser
hvor ille det kan gå når kjemikaliebruken blir altfor intensiv,
grunnvannet overutnyttes og åkerland blir ødelagt av for
intensive metoder (Panna).
Vanlig bomullsdyrking sprøytes intensivt. Bomull
dekker kun 5 prosent av verdens åkerareal, men forbruker nå
25 prosent av alle insektmidlene som selges. Sprøytingen medfører
alvorlige helseskader på mennesker og dyr. Verdens Helseorganisasjon
oppgir at 25 millioner bønder og landarbeidere forgiftes av kjemiske
bekjempningsmidler hvert år i verden, og at minst 200.000 dør.
99 prosent av dødsfallene skjer i utviklingslandene i syd. (Tall
for alle typer jordbruk) (SNF).
India blir ofte satt som et skrekkeksempel på
overforbruk av kjemikalier. I dette landet blir mer enn halvparten av
alle jordbrukskjemikalier regnet etter verdi, brukt på bomullsplanter
selv om bomull bare opptar 5 prosent av Indias jordbruksareal (SNF).
Kjemikaliene som lekket ut fra Union Carbide i Bhopal i desember 1984,
skulle til bomullsmarkene. (Bhopal)
Sprøyting ble først vanlig etter 1945.
Verdien på det årlige salget av jordbrukskjemikalier til bomullsdyrking
har nå passert 2400 millioner dollar (70 USD/ha) (SNF,
panna). I USA alene bruker man 600
tusen tonn sprøytemidler til en kostnad av 500 millioner dollar årlig
på bomullsmarkene (National Geographic).
Økt avkastning
Det var omkring 1945 at bøndene begynte å
bruke såkalte organiske klorforbindelser som sprøytemidler
(f.eks DDT). Til å begynne med var disse midlene meget effektive.
De "tok knekken på" det meste som pustet på bomullsmarkene.
Banker, låneinstitusjoner og oppkjøpere oppmuntret bøndene
om å bruke disse sprøytemidlene systematisk, uten tanke på
hvor mye skade insektene egentlig gjorde. Sprøytemidlene var en
forsikring for avkastningen. (SNF).
På begynnelsen av 50-tallet kom de første
rapportene om at virkningen hadde endret seg. Noen år senere kom
meldingene om fullstendig resistens hos viktige skadeinsekter, først
i Luisiana og Mississippi, deretter over hele verden.
På 60-tallet kom de organiske fosforforbindelsene
som erstatning for tidligere insektmidler. Nye "effektive" kjemikaliegrupper
kom deretter på 70-tallet. Allikevel endret ikke bøndene
sprøytemetodene, og etter hvert ble insektene også resistente
ovenfor disse kjemikaliene.
I dag er nær 1000 insekter, plantesykdommer og
ugress immune mot kjemisk kontroll. Spredningen av resistens på
grunn av overforbruk av kjemikalier truer med å redusere avlinger,
noe som vil føre til redusert matvareproduksjon. (World
Watch Institute).
Hvordan oppstår resistens?
De fleste insekter har meget kort livssyklus og kan
ha mange generasjoner i løpet av en sesong. Motstandsdyktige individer
som overlever sprøytingen, viderefører sine "sterke"
arveanlegg. Dermed endrer arten seg relativt rask ved menneskeskapt utvalg.
I bomullsdyrkingen er det som regel en eller to hovedfiender
man konsentrerer seg om. Dersom bøndene lykkes med å utrydde
disse, vil naturen utfylle tomrommet med andre arter, som kanskje tidligere
ble sett på som harmløse. Underveis har mange av skadedyrenes
naturlige fiender også strøket med.
Nye biologiske metoder med mikroorganismer og bakterier
har også ført til resistens på samme måte.
En ond sirkel
Bøndene som driver konvensjonelt landbruk
er inne i en ond sirkel. De blir tvunget til å sprøyte oftere
med sterkere kjemikalieoppløsninger. På begynnelsen av 50-tallet
var det vanlig å sprøyte 10 ganger pr sesong. I dag sprøyter
man ofte mer enn 40 ganger med den samme eller mindre effekt. (SNF).
I tillegg
til sprøyting mot skadedyr, brukes kjemikalier i de industrialiserte landene
for at plantene skal miste bladene før maskiner høster inn bomullen. Opptil
halvparten av sprøytemidlene i California blir bruk i denne avløvingsfasen
(SNF). Avløvingsmidlene spres
med fly og det er mindre enn 50 prosents treffsikkerhet. I California
er det påvist sammenheng mellom alvorlige helseplager og kjemisk
avløving i bomullsdistriktene.
Les også om:
|
About telescope...
